50 år og fortsatt sulten på livet: En historie om frihet, motstand og å skape sitt eget spor

Etter 50 år på denne kloden har jeg lært én ting: Det finnes ingen mal. Du må skape din egen vei. Dette er min.

Oppvekst, blokk-unger og brasilianske forbilder

Jeg vokste opp på Kolstad i Trondheim, et sted preget av blokker, rekkehus, fotball, sykling og småslossing mellom tunene.

Vi kalte det “Tun-kriger”.

Det var langt unna krig – og sikkert helt feil å bruke det ordet i dag, men dette var 80- tallet.

Vi spilte fotball på løkka. En eller annen gressflekk mellom blokkene holdt. Noen ganger barfot, med hjemmelagde baller av avispapir, garn og teip – fordi vi hadde lest at barna i Brasil gjorde det. Garrincha, Pelé og Zico var heltene. Eder, mannen med det knallharde skuddet, var den kuleste av dem alle.

Ungdomstid, bylengsel og ny start

Etter hvert ble fotballspillingen (ihvertfall delvis) byttet ut med å gå gatelangs og kjede seg. Sitte i Husebyhallen og kjede oss til vi fikk tresmak i rævva. Før videregående var jeg lei av Kolstad og trengte en endring. Jeg begynte på Gerhard Schøning skole i sentrum og fikk en vennegjeng som fortsatt står sterkt 30 år senere. Jeg hatet ikke skolen, men elsket det sosiale. Alle festene, alt det sosiale. For en tid.

Det var det som gjorde disse årene så gode.

Jeg gjorde akkurat det jeg måtte for å komme meg inn på Befalsskolen.

Foreldre og lærere var frustrert: «Men Pål, du kan jo så mye mer!».

Mulig det, men livet var mer enn skole.

Hvorfor bruke mer tid enn nødvendig?

Evne til å tenke selvstendig har jeg alltid hatt. Voldsom respekt for autoriteter derimot? Ikke så mye.

Morsan var skeptisk da jeg skulle inn i Forsvaret. Hvordan ville det gå når jeg møtte autoritære ledere? Det hun ikke visste, og som jeg trolig ikke visste selv, var at jeg aldri har hatt problemer med autoriteter jeg respekterer.

Dyktige trenere?

Respekt.

Dyktige lærere?

Respekt.

Men respekt får du ikke fordi du har en tittel.

Den må fortjenes.

Forsvaret og styrken jeg ikke visste jeg hadde

Etter videregående startet jeg i Forsvaret.

Befalsskolen for Kavaleriet på Trandum.

Opptak, blodslit, Storm-linjen på BSK.

Få trodde nok at den spinkle ungdommen fra Kolstad hadde noe på Befalsskolen å gjøre. Men inni den spinkle gutten var det en sta jævel, en sta jævel som hadde bestemt seg for at han aldri skulle gi seg. De kunne kaste meg ut, men jeg kom aldri til å gi meg.

De kastet meg ikke ut. Jeg kom inn. Oppdaget at jeg taklet mye mer enn jeg trodde.

Mestring. Stolthet.

En formativ periode som fortsatt er blant det jeg er mest stolt av. I mai i år hadde vi 30-års reunion, og det var sterkt å møte gamle venner igjen.

Sjelden har det vært mer aktuelt hvor viktig et lands eget forsvar er. Jeg ville aldri vært disse årene foruten. De formet meg. Lærte meg hvor sterk jeg kan være. En styrke jeg har med meg den dag i dag.

Bosnia gjorde inntrykk. Jeg reiste ned etter at krigen var ferdig, som del av Stabilisation Force (SFOR). Selv om krigen var ferdig, var sporene tydelige. Krigens grusomheter satte livet i perspektiv.

Jeg lærte å skille det som virkelig betyr noe fra alt det andre.

Etter disse årene var det lite i et "normalt" liv som kunne gjøre meg stresset eller nervøs. Alt blekner i forhold til opplevelsene i Bosnia og inntrykkene fra å møte folk som hadde opplevd det verste som er mulig å oppleve. Vi har det godt i Norge. Vi har frihet.

Men frihet er ikke gratis.

Frihet må aldri tas for gitt. Vi har fått den gjennom å krige for den. Vi må alltid ha et forsvar som er i stand til å forsvare eget land, vi kan ikke stole på at andre skal berge oss...

Karriere, tempo og mental frislipp

Etter Forsvaret ble det økonomistudier og eiendomsmegling.

16 år i bransjen, mange med høyt tempo.

Lange kvelder, helgefesting og en intens driv.

Jeg har aldri hatt mer energi enn i denne perioden.

Jobben ga meg mer enn den tok.

Men i ettertid: Jeg skulle tatt bedre vare på kroppen. Det er lett å være etterpåklok.

Da jeg forsøkte å roe ned, møtte jeg veggen.

A4-livet passet meg ikke.

Jeg prøvde DNB Eiendom, HENT og et nytt forsøk i meglerbransjen med en gammel venn og kollega.

Men magien fra gamle dager lar seg ikke gjenskape.

Det er helt greit.

Det ble nye kapitler. Ny læring.

Innsikt og erkjennelse

Etter fylte 40 begynte jeg å forstå mer av hvordan jeg faktisk er skrudd sammen.

Jeg trenger fart.

Jeg trenger prosjekter.

Etterhvert oppdaget jeg at jeg må skape noe eget.

Jeg har et gründer-gen i kroppen.

Jeg liker å starte ting.

Jeg må gå min egen vei, ikke leve etter andres forventninger.

Trenerrollen og stolthet over neste generasjon

8 år som fotballtrener for min sønns kull på Ranheim er noe av det mest meningsfulle jeg har gjort. Å se guttene vokse opp, legge ned arbeidet og nå A-laget, er en påminnelse om hva som skaper resultater: hardt arbeid over tid.

Talent hjelper.

Men innsats slår talent når talent ikke jobber hardt.

Dette handlet ikke om å skape toppspillere. Det handlet om å gi alle et godt tilbud. Men det må være lov å heie litt ekstra på de som satser hardt.

Entreprenørskap, nettverk og deling

Fra 2019 startet en ny reise. MySpot Living. Utleie. Eiendomsinvesteringer. Jeg bestemmer over dagene mine. Jeg sluttet i den "corporate-jobben" jeg hadde, og jobbet med Geirr – med full frihet.

Senere kom Utleieguiden bøkene, Eiendomshjørnet, fellesskap og nettverk.

Nye mennesker.

Nye relasjoner. "Be obsessed or be average", ref. Grant Cardone.

Jeg går alltid "all in".

For mye for noen.

Men det er meg.

Og det fungerer.

For meg.

Jeg inspirerer noen. Irriterer kanskje andre. Men jeg bryr meg ikke. Det å ikke bry seg om hva andre mener er en superkraft.

Jeg lever mitt liv.

Jeg deler fordi det kan bety noe for noen.

Du kan ikke leve utenfor A4-rammene i Norge uten å tråkke noen på tærne. Men for hver som blir støtt, er det ti som lar seg inspirere. Få ting er mer meningsfullt enn å kjenne at man kan bidra positivt til andres liv.

Derfor fortsetter jeg å dele. PS! Men ikke misforstå – å ikke bry seg om hva andre mener om hva jeg gjør, betyr ikke at du ikke skal være snill og bry deg om andre. Det er noe helt annet.

Jeg behandler kelneren på en restaurant på akkurat samme måte som en investor eller andre som jeg ønsker å samarbeide med.

Behandle andre som du vil bli behandlet selv er en god læresetning.

Smil.

Vær blid. Du kommer langt med det.

Tilstedeværelse og retning fremover

Takknemligheten er ekte.

Jeg har aldri hatt det bedre.

Jeg har en kropp som fungerer og et hode som takler livet.

Jeg har innsett at begge deler må brukes jevnlig hvis det ikke skal svekkes.

Jeg har verdens beste livspartner i Eva.

Sammen takler vi alt.

Barna våre er på vei ut i verden som gode mennesker. Jeg ser lyst på de neste 50 årene.

Jeg skal ikke slutte å jage store mål, men jeg skal nyte veien dit. Jeg har blitt litt bedre på de siste årene. Litt mer tilstede. Litt mer takknemlig. Litt mer i nuet.

Og best av alt: Jeg har bare begynt.

Om noen uker setter jeg snuten mot Marbella.

Neste etappe.

Sol og varme.

Et miljø som bugner av entreprenørskap, livsglede og satsing ut over normalen. En smeltedigel av suksessfulle mennesker fra hele kloden.

"Ja, men Pål, har du ikke fått med deg at det er kriminelle i Marbella?"

Halvtomt eller halvfullt glass?

Kriminelle finnes overalt.

Jeg har vært der i over ett år og ikke sett et eneste lovbrudd. Livet handler om hva du velger å fokusere på. Dine valg former veien.

Jeg prøver ikke å prakke på deg mine valg. Jeg deler raust om hva jeg gjør, og hvorfor jeg gjør det. For å inspirere deg til å tenke selvstendig. Vise hva som er mulig. Ikke fortelle deg hva du skal gjøre.

Men når en fattig gutt fra Kolstad, uten økonomisk bakgrunn eller familie med nettverk, kan flytte fra Trondheim til Marbella – da er det mulig for alle.

Jeg heier på deg som tenker selvstendig.

På deg som tar egne valg.

Om det er A4-livet som er din greie, så flott.

Så lenge du har valgt det selv.

Men la oss være ærlige: A4-livet trenger ingen heiagjeng. Det er normen. Jeg heier litt ekstra på de som satser. På entreprenørene. De som risikerer egne penger for frihet, istedenfor å bytte bort frihet mot trygghet.

Vil du følge reisen videre?

Bli med inn i Marbella-eventyret her: 63no.com