Vær forsiktig med hva du ønsker deg!

Vær forsiktig med hva du ønsker deg – det kan gå i oppfyllelse.

Det klassiske utsagnet er vanskelig å stadfeste nøyaktig – kanskje stammer det fra Aesops fabler, kanskje fra Sofokles, kanskje fra Sokrates. Men uansett opphav, har det relevans i dagens boligpolitikk.

Og spesielt når vi ser på leiemarkedet i Norge i dag.

For politikerne hadde en visjon: færre sekundærboliger, flere førstegangskjøpere. Gjøre boligmarkedet mer «rettferdig». Gjøre det lettere for unge å komme seg inn på markedet. Øke eierandelen, minske forskjellene.

Hvem kan være uenig i det?

Artikkelen ble først sluppet på Investornytt 14.06.2025 - Vær forsiktig med hva du ønsker deg!

Hva politikerne ønsket seg

Politikerne ville få ned antallet sekundærboliger. De mente at profesjonelle utleiere og investorer hadde drevet prisene opp og hindret førstegangskjøpere.

Med strengere skatteregler, strammere utlånsforskrifter og høyere formuesskatt på sekundærbolig, skulle investorer presses ut. Flere boliger skulle bli tilgjengelig for vanlige folk.

Hva de gjorde

Tiltakene som ble innført gjennom de siste ti årene er mange:

• Verdsettelsen av sekundærboliger i formuesskatten ble satt til 100 %, mens primærboliger verdsettes langt lavere.

• Rentefradraget ble redusert.

• Utlånsforskriften ble strammet inn – lavere belåningsgrad, stresstest av lånesøkeres økonomi.

• Formuesskattesatsen ble økt.

• Det ble innført flere særkrav og reguleringer rettet mot utleieboliger.

Alt dette gjorde det mindre attraktivt – og i mange tilfeller mindre lønnsomt – å eie sekundærboliger.

Hva resultatet ble

Politikerne fikk det de ønsket: færre sekundærboliger.

Men de fikk også noe annet – noe de burde ha sett komme:

• Tilbudet i leiemarkedet falt.

• Færre utleieboliger betød at flere leietakere måtte kjempe om færre boliger.

• Husleiene begynte å stige – og ikke litt.

• De mest sårbare – de som ikke eier, de unge, de med lavere inntekt – ble hardest rammet.

Studenter sliter med å finne bolig. Unge voksne ser at leieprisene stiger raskere enn inntektene deres. De som står utenfor boligmarkedet presses enda lengre unna drømmen om egen bolig.

Hvorfor det var forutsigbart

Det finnes noen grunnleggende økonomiske lover som ikke lar seg avskaffe gjennom politiske vedtak.

Når du gjør det mindre attraktivt å investere i utleieboliger, får du færre utleieboliger. Når tilbudet faller, og etterspørselen holder seg oppe – ja, da stiger prisene.

Markedet bryr seg lite om idealistiske målsetninger. Det reagerer på insentiver.

Dette kunne alle som kan eiendom fortalt dem.Det gjorde de også. Økonomer, eiendomsutviklere, investorer, analysebyråer – alle advarte.

Men i møte med politisk ideologi blir ofte faglige advarsler ignorert.

Ideologi trumfet realitet

Det er fascinerende å se på – og litt trist.

Politikerne fikk færre sekundærboliger. Men resultatet ble høyere leiepriser, vanskeligere tilgang på bolig, større økonomiske forskjeller.

Boligmarkedet er tregt – men konsekvensene kommer uansett.Dette er ikke første gang det skjer, og det blir neppe siste gang.

I stedet for å gjøre boligmarkedet mer rettferdig, har man gjort det vanskeligere for dem man skulle hjelpe.

Hva skjer nå?

Vi ser at:

• Husleieprisene fortsetter å stige.

• Det er blitt vanskeligere å finne ledige boliger.

• Eieandelen blant unge faller.

• De som eier, tjener mer på stigende leiepriser – de som leier, betaler regningen.

Det paradoksale er at løsningen på dette problemet – mer boligbygging og flere tilgjengelige leieboliger – krever flere investorer, ikke færre.

Avslutning

Så vær forsiktig med hva du ønsker deg.For hvis du ønsker deg færre investorer og færre sekundærboliger, kan du få det.Men med det følger høyere husleier, større forskjeller, og et mer utilgjengelig boligmarked.

Markedet lar seg ikke diktere av gode intensjoner alene.

Det reagerer på virkeligheten.

Lær mer om eiendom? Les mine Utleieguiden bøker