- fra The 4 Hour Work Week
Månedens bok som jeg leser nå er the 4 Hour Work Week av Tim Ferris.
En utrolig interessant bok. Mange av dere har sikkert lest den og tenker at jeg er litt sent ute.
Og du har helt rett.
Boken kom i 2007. Den har bare ikke kommet i mitt fokus før inntil nylig, men det er aldri for sent å lese en god bok.
Sjelden har jeg lest noe som har truffet så på kornet med hvordan jeg ser for meg å leve livet mitt. Nemlig å leve livet nå, hver dag - ikke en gang i fremtiden. Ikke sikte på at alt skal bli bedre en gang i fremtiden.
Den dagen man når pensjon eller et formue nivå som tilsier at du (endelig?) kan si opp jobben din. Men nå. Leve i nuet. Alt jeg har lest så langt har handlet om hva du må gjøre for å tjene penger, spare eller investere penger for en gang i fremtiden å nå et visst nivå som gjør at du kan gjøre som du vil.
Så har det vært ulike teknikker rundt både mindset og investeringfilosofi og hva du må gjøre for å nå dine mål. Mye interessant, men alltid med et mål langt der fremme.
Dette udefinerte sluttpunktet som skal være starten for når du virkelig begynner å leve.
Er ikke dette litt trist egentlig, hvis du tenker over det?
Å evig streve etter noe som (for de aller fleste) aldri kommer? Det er vel egentlig selve definisjonen på hamsterhjulet. Aldri før har jeg lest en bok som omhandler hva du må gjøre for å leve livet som du vil - nå! Beskrevet ned i minste detalj. Veldig spennende.
Jeg har hele tiden visst at jeg ikke er laget for et tradisjonelt A4 liv med normal 8-16 jobb. Joda, jeg har jobbet i over 20 år i stillinger som "normal ansatt", men det har vært i forsvaret, eiendomsmeglerbransjen og eiendomsbransjen. Ingen av de jobbene jeg har hatt har vært tradisjonell 8-16, slik jeg definerer det. Jeg har aldri hatt en jobb jeg ikke har likt heller. Så jeg har aldri hatt dette evige suget etter å komme meg fri fra jobb. Det handler ikke om det. Det handler om at jeg vil oppleve mye mer. Jeg har likt alle jobbene jeg har hatt, opp til et punkt hvor jeg av ulike grunner ikke har gjort det lenger. Da har jeg sluttet. Tatt neste steg.
Ikke alltid med en plan, men stort sett. Uansett har jeg hele tiden ment at livet er for kort til å jobbe med noe man ikke liker. Så noe riktig har jeg, etter eget hode, alltid gjort.
I forhold til å sørge for at jobben er noe jeg har likt. Jeg kan ikke forstå folk som klager over at de må på jobb igjen. "huff, det er mandag" "Ja! det er helg!" Leve livet for helga? Trist som faen, for å sitere avdøde Ari Behn (R.I.P.) Hvis du som leser dette er en av dem så ta deg sammen. Si opp!
Du må finne deg en jobb som du gleder deg til å gjøre. Alt annet er for dumt. Du har ett liv. Lev det hver dag.
Men selv om jeg har likt jobben min har jeg selvsagt ikke alltid hatt den friheten jeg ønsker meg.
Som f.eks. leder i DNB Eiendom med personalansvar, så kunne jeg ikke plutselig befinne meg i Spania og si at jeg jobber den neste måneden herifra. Det funker ikke helt sånn. Og det er nok mange som har det slik.
Og det er vel egentlig den type frihet jeg søker etter. Kunne gjøre en god jobb, uansett hvor i verden jeg befinner meg. Jeg er ganske nært nå...
Jeg har aldri helt skjønt poenget med FIRE bevegelsen (Financial Independent Retire Early). Jeg kom over konseptet ganske sent, og leste om dette for bare 2-3 år siden. Jeg kunne relatere meg til FI delen. Finansiell frihet. Hvem ønsker ikke det? Hvis jeg skal være helt ærlig så tror jeg at en av grunnene til at jeg ble så glad i eiendom er at det kommer inntekter fast hver måned uten at jeg må gjøre noe for det *. Samtidig er jeg ikke arbeidssky. Det handler ikke om det.
Det er egentlig stikk motsatt. Jeg liker å jobbe og har jobbet mye, men jeg så eiendom som en måte å nå mitt mål om å kunne styre egen hverdag. For selv om jeg ikke skjønte helt hvordan jeg skulle gjøre det, så skjønte jeg at jeg ikke kom til å klare det ved kun egen lønn.
* forutsetter at du har gjort en god jobb på forhånd så du har gode utleieobjekter og får gode leietakere etc. men det er ikke poenget å utdype dette her.
Jeg liker å sette meg mål.
Liker å jobbe mot målene. Liker å være engasjert. Liker å være aktiv.
Derfor har jeg gått bort ifra teorien om å slutte å jobbe. For mange år siden uttalte jeg at jeg skulle pensjonere meg når jeg var 50 år.
Det var det jeg trodde jeg måtte gjøre for å gjøre som jeg vil. Poenget må være å kunne bestemme selv hva man vil jobbe med.
For mange er det en forutsetning for å kunne gjøre det, å bli økonomisk fri.
Det gjelder også for oss. Så FI er fortsatt et mål. Men vi har alle ulike varianter av hvorfor vi ønsker å være økonomisk fri.
Ikke minst er det stor forskjell på hva du og jeg legger i å være økonomisk fri.
Jeg har sagt at jeg ønsker å bli rik, det holder ikke å bare ha så jeg kan klare meg. FIRE bevegelsen handler om å bruke så lite penger som mulig, med en ekstrem sparerate (ja, jeg synes 70-85% sparerate er ekstremt) for å nå dette så tidlig som mulig. Svært lav materialisme. Du skal helst ikke eie særlig mye. Så er målet å si opp jobben gjerne i 30-40 års alderen, for så å leve på avkastningen av de oppsparte midlene. Gjerne forutsatt at du skal leve like asketisk også når du har sagt opp jobben din, fordi det er det midlene strekker til. Jeg forenkler her nå så tilgi meg hvis du synes dette ikke passer for alle FIRE folk.
For meg ville det ikke vært et mål å oppnå en slik tilværelse.
Jeg vil leve i nuet, jeg vil kunne kjøre motorsykkel og en artig bil fordi jeg er motorgal, jeg vil kunne reise mye og oppleve andre kulturer. Jeg er ikke interessert i å leve som en asket i 20 år for å begynne å leve da. Jeg kan være død om 20 år.
Jeg vil gjøre det underveis i livet, ikke bare en gang i fremtiden.
Hvem vet hvem som lever når de er blitt pensjonister? Hvordan vet du hvordan helsa di er når du blir gammel? Skal du ikke heller leve nå, mens du er ung, frisk og rask og faktisk i stand til å gjøre det du ønsker? Jeg har alltid trodd at man må være rik for å kunne leve slik.
Der kommer boken til Tim Ferris inn.
For han viser oppskriften til en måte å leve på som lar deg leve akkurat slik jeg ønsker - nå! Ikke en gang i fremtiden.
Han mener pensjonering er bortkastet og en misforstått tanke. Hvorfor skal du pensjonere deg hvis du gjør akkurat det du vil?
Han er stor motstander av hamsterhjulet og A4 livet.
Du må sørge for at jobben din kan utføres på akkurat det stedet du ønsker og når du velger å gjøre det. Du må skaffe deg en inntektskilde som gir deg muligheten til å leve det livet du vil.
Og han gir en ganske detaljert oppskrift til hva som skal til for å lykkes med dette. Jeg liker det. Dette er selvsagt lettere sagt enn gjort. Jeg påstod aldri det var lett. Det som er verdt å ha er sjelden lett å skaffe seg.
Derfor er dette heller ikke for alle. Dette er selvsagt ikke boken for alle.
Dette er selvsagt ikke noe som passer for alle yrker. Men for meg er dette nå en av de beste bøkene jeg har lest i kategorien "mindset" og hvordan leve livet. Jeg er ennå ikke helt ferdig, men jeg digger boken så langt. Boken er omfattende og jeg skal ikke ta for meg innholdet i den, men det var den som gjorde at jeg startet på mitt prosjekt - lese e-post kun 2 ganger hver uke.
Bakgrunnen er jo den oppskriften som Tim Ferris beskriver i boken og noe av det handler om å gjøre ting i bolker. Sørge for at du ikke er bundet opp til faste gjøremål daglig. Samle opp en del administrative gjøremål, gjøre de sjeldnere og mer effektivt enn før.
E-post er for mange en (alt for) stor del av hverdagen. Jeg har prøvd mange ulike teknikker for å prøve å være mest mulig effektiv i forhold til e-post. Lese e-post kun i gitte perioder i løpet av en dag.
Lese e-post om morgenen og gjøre unna de viktigste e-postene da.
Ikke lese e-post om morgenen, før jeg har gjort dagens viktigste gjøremål.
Sortere ut e-post som skal behandles senere i egen mappe og besvare e-post som kun krever et raskt svar med en gang.
Og ulike varianter av alt over med mer. Fordeler og ulemper med alt.
Men problemet består - jeg bruker fortsatt for mye tid på e-post. Som de fleste andre tror jeg.
Dette er ganske vanlig, og vi har nok helt glemt hva dette er. Elektronisk brev. Ikke en variant av telefonen, SMS eller chat.
Det er et elektronisk brev. Hvis du ser slik på det er det lett å skjønne at vi har sklidd helt ut i bruken av e-post.
Derfor ville jeg prøve Tim Ferris sitt forslag. Les kun e-post 1-2 ganger pr. uke.
Senere kanskje bare et par ganger i måneden. Dette er (som boken) ikke noe som passer for alle jobber, men det passer for flere enn du kan forestille deg. Det henger jo selvsagt sammen med mye annet i boken og gir kanskje ikke like mye mening helt isolert, men jeg ville prøve det. Og jeg har lovt følgerne mine en oppdatering på hvordan dette går.
Jeg startet med å legge inn en autosvar melding for å informere om min nye praksis:
Hei,
jeg har begynt med en ny praksis for å bli mer effektiv i hverdagen.
Det betyr at jeg kun leser e-post 2 ganger pr. uke.
Mandager og torsdager kl. 1200.
Har du sendt meg en viktig e-post som virkelig haster og må behandles med en gang, så send meg en SMS på mobil 48 22 93 34 med hva det gjelder så tar jeg tak i det så snart jeg har anledning.
Ha en strålende dag!
mvh. Pål R.Så ringte jeg til regnskapsfører og informerte dem om dette. Neste steg var å begynne å informere de ulike meglerne vi samarbeider med.
Nå har jeg gjennomført denne praksisen i 2 uker.
Jeg er veldig fornøyd med prosjektet så langt.
Jeg har fått frigjort mye tid og blitt mye flinkere til å gjøre unna dagens 3 viktigste gjøremål (disse setter jeg kvelden før hver dag) uten forstyrrelser.
Systemet fungerer i det store og hele.
Selvsagt er det noen utfordringer.
Her er de viktigste utfordringene jeg har opplevd så langt:
- Eiendomsmeglere (en ganske stor del av min kommunikasjon er med meglere og backoffice hos meglere) er vant til å bruke e-post som en chat-funksjon, så det er et stort steg å få de til å skjønne at e-post egentlig ikke er chat.
- Jeg må nok "oppdra" de jeg samarbeider med for å få de til å skjønne at jeg ikke sitter sitter foran skjermen og leser e-post hele tiden lenger.
- Jeg får fortsatt noen e-poster som krever svar fra meg, uten at de sender meg sms. Så kan det alltids diskuteres om de haster, men når fremdriften potensielt stopper opp i 3 dager bare fordi jeg ikke har svart: "Ja, ok" eller lignende er unødvendig. Men dette henger sammen med de 2 punktene over. E-post brukes ikke som post, men som chat.
- Jeg må jobbe med meg selv for å unngå å gå inn og lese e-post på andre tider, for dette er så vanlig at det faktisk krever mye selvdisiplin. - Jeg må også passe på å ikke svare på e-poster som jeg har sett (uten egentlig at jeg skulle lest e-post - se neste punkt) til alle mulige tider, for da vil de jeg har fått e-post fra tror at jeg uansett leser og svarer e-post som før. - Deler av arbeidsoppgavene mine krever at jeg åpner e-post kontoen for å hente dokumenter eller innhold i eldre e-poster og da øker risikoen for at jeg også leser andre e-poster og kanskje ennå verre, svarer på dem.
- Når jeg har liggende ute annonser for boliger til leie på Finn.no så må jeg sjekke e-posten oftere, fordi jeg må svare opp henvendelsene som kommer på e-post raskt. - Jeg har en mistanke om at mange av de som samarbeider med meg vil synes jeg er en sær raring fordi jeg ikke leser og svarer på e-post så raskt som de er vant til. Siden majoriteten er vant til å være tilgjengelig hele tiden. Utfordringen blir å sørge for at dette ikke går ut over vår mulighet til å følge opp gode tilbud når de en sjelden gang haster.
Det er stort sett de utfordringene jeg har støtt på så langt. De fleste av disse er overkommelige slik jeg ser det.
Jeg har talt opp alle nye e-poster noen av dagene jeg har gått inn og lest e-post, og jeg har talt opp de som jeg krevde en handling fra min side (ut over å slette e-posten). Dette har gitt meg ganske interessante tall og observasjoner. Det har ikke gjort meg noe mindre sikker på at dette er en lur vei å gå.
Mandag (etter en uke)
87 e-poster
27 e-poster som krevde handling
60 e-poster var altså bare for meg å slette. Ikke at det var bare reklame eller tull.
Noe reklame og tull var det, selv om jeg har slått av utrolig mange nyhetsbrev, mailinglister etc. men det tar tid å fange opp alle. Men det er mye e-poster med: OK, ja fint det, takk, mottatt osv. Chat svar. Eller e-poster som senere har blitt behandlet på andre måter, så de er irrelevante når jeg åpner dem.
Torsdag (etter en og en halv uke)
127 e-poster
51 e-poster som krevde behandling (av disse hadde jeg behandlet 20 før pga. varsling etc.)
76 e-poster som kunne slettes.
Jeg sto altså igjen med 31 e-poster som krevde noe fra meg.
Da går de ganske raskt å komme ajour.
Mandag (nå sist, etter 2 uker)
68 e-poster
33 e-poster krevde behandling av meg.
35 e-poster som kunne slettes. Igår talte jeg ikke opp, men det var ca. samme tall som mandag.
Dette viser meg hvor viktig det er å behandle e-post i bolker. Fordi store mengder av e-postene jeg mottar kun er støy og mindre avklaringer. Det finnes utallige undersøkelser som viser hvor mye tid du mister i løpet av en dag fordi du blir forstyrret i det arbeidet du holder på med. Ekspertene er uenige om hvor lang tid du bruker på å komme tilbake der du var, men alle anslagene er vesentlig mtp. tidsbruk. Et eks. viser til at du bruker 18 minutter før du er tilbake der du var i en oppgave. E-post er en klassisk slik tidstyv. Selv om det er mange år siden jeg slo av alt av varser og lyder på e-post, så stjeler e-post av tiden din.
Har du ennå pling når du mottar e-post?
Eller får du fortsatt opp en liten boks på skjermen din med melding om at du har mottatt e-posten? Eller ennå verre, et utdrag av e-posten på skjermen din?
Gå umiddelbart inn i innstillingene og slå av alle varsler og lyder!
Trust me, just do it!Så det å gjøre e-post i bolker sikrer at du ikke blir forstyrret på samme måte som hvis du har e-posten din oppe på skrivebordet eller menylinjen din.
Jeg bruker nå rundt 2 timer pr. dag hvor jeg behandler e-poster, og det er inkludert tiden jeg bruker på å lagre vedlegg i e-postene, ringe opp de som krever avklaring, svare de som trenger noe fra meg og slette de andre e-postene. Det er altså 4 timer på e-post inkludert handlinger pr. uke. Hvor mye tid bruker du? Jeg lover deg at dette er langt mindre tid enn jeg brukte før.
Jeg tror potensialet for tidsbesparelse her er ennå større, men jeg skal ikke pushe det for mye nå.
Jeg er godt fornøyd med å kun bruke 4 timer. For en god del av dette er som sagt telefonsamtaler og gjøremål aktivert av en e-post.
Selve e-post håndteringen er nok nede i rundt 1 time pr. dag. Altså 2 timer pr. uke.
Hvorfor gjør jeg dette?
Hele hensikten bak dette prosjektet henger sammen med tankesettet i The 4 Hour Work Week. Det er å sørge for å være mer effektiv.
Gjøre jobben, uten å bruke for mye tid.
Kutte tidstyver, ta tilbake kontrollen på egen tid og bli mer bevisst på å gjøre de rette gjøremålene i løpet av en arbeidsdag/uke. Ikke å gjøre arbeid basert på hva innboksen din mener du skal gjøre.
Videre skal dette gjøre meg i stand til å jobbe fra hvor som helst, når som helst.
Slik at jeg kan dra på hytta i Åre og bare være der en uke (eller lenger). Gå eller sykle i fjellet uten at noen skal forvente at jeg sitter og venter foran skjermen på en e-posten fra dem, klare til å svare dem med en gang. Det handler om frihet, men det handler også om å jobbe rasjonelt.
Styre dagen din selv, slik at du ikke bare gjør alt mulig fordi du styrer oppgavene dine etter hvilke e-poster du får. Det har jeg gjort alt for lenge. Nå er det stopp. Jeg liker dette prosjektet på samme måte som jeg liker boken.
Det er et nytt og forfriskende tankesett. Jeg skal holde dere oppdatert via dette innlegget og kommer til å oppdatere det underveis etterhvert som jeg får nye erfaringer. Til neste oppdatering, ha en (periodevis) e-post fri uke og tenk over hvordan du bruker tiden din 😊
