...og å våge å drømme.
Historien om hvordan en målbevisst herremann gikk seg vill, men til slutt fant igjen den smale sti...
The road not taken er et klassisk dikt fra Robert Frost. Jeg er ikke så veldig bevandret i lyrikk, og det tok meg mange år før jeg skjønte hva dette egentlig handlet om.
The Road Not Taken - BY ROBERT FROST
Two roads diverged in a yellow wood,
And sorry I could not travel both
And be one traveler, long I stood
And looked down one as far as I could
To where it bent in the undergrowth;
Then took the other, as just as fair,
And having perhaps the better claim,
Because it was grassy and wanted wear;
Though as for that the passing there
Had worn them really about the same,
And both that morning equally lay
In leaves no step had trodden black.
Oh, I kept the first for another day!
Yet knowing how way leads on to way,
I doubted if I should ever come back.
I shall be telling this with a sigh
Somewhere ages and ages hence:
Two roads diverged in a wood, and I—
I took the one less traveled by,
And that has made all the difference.
Hvis du står ved et veiskille - hvilken vei velger du? Den trange eller den vide, grønne som alle andre har tatt? Dette er en metafor som bør brukes overfor andre valg vi har her i livet. Jeg skjønte sent hva som var riktig og skal gladelig innrømme at jeg har valgt den brede veien alt for ofte.
Dette innlegget handler om viktigheten av å drømme, sette seg mål og samtidig leve i nuet.
Poenget mitt her er å dele en av mine største tabber, sånn at du slipper å gå i den selv. Noen har kanskje allerede gått i den samme fellen, for det er normalt, men du kan kanskje slippe unna hvis du har hørt om den og kjenner igjen signalene. Eller du kan komme deg ut av den, for denne situasjonen er ikke endelig.
Jeg synes menneskets evolusjon er fascinerende dårlig på de delene som handler om å ta lærdom av feil. Ikke sånn å forstå at mennesket ikke tar læring. Det gjør vi, av egne feil.
Men det er særdeles lite utvikling som går i arv. Hver generasjon må gå i de samme feilene.
For når vi er unge (jeg snakker ikke om unger, men om unge voksne) så skal vi ihvertfall ikke høre på voksne/ eldre, som forsøker å gi oss råd.
Vi vet best selv. Det gjorde ihvertfall jeg. Og jeg ser det rundt meg hele tiden, så jeg vet at jeg ikke er alene. Det er fascinerende.
Vi kan komme oss til månen, men å sørge for at unik lærdom går i arv, det takler vi ikke.
Nå er 2020 ferdig.
Og for et år det har vært!
Fylt som de fleste andre år fylt av oppturer og nedturer.
Slik som det skal være. Men 2020 har vel strengt tatt gitt de fleste flere nedturer enn oppturer pga. Korona.
Mange har vært smittet, flere har mistet sine kjære og verden som vi kjente den er snudd på hodet. Dette innlegget skal ikke handle om dette året, men det føles feil å ikke si noe om det.
Liverpool vant Premier League for første gang. Sitt 19. seriemesterskap og 30 år siden sist. Jeg er 45 år og har derfor ventet i noen år, for å si det mildt. Likevel må jeg si at måten det skjedde på ble et antiklimaks. Covid-19 sørget for det. Likevel er det selvsagt en opptur i et år ellers fylt av mye dritt. Børsen har gått over alle støvleskaft og for de som er opptatt av investering og sparing har dette vært et veldig godt år. Eksempler på at alt ikke er bare mørkt.
Dette er egentlig livet.
Livet er fullt av oppturer og nedturer. Det eneste som er sikkert er at du selv ikke kan forutsi når de kommer. Det eneste du kan bestemme er hvordan du forholder deg til situasjonene som oppstår. Jeg mener noe av det viktigste du kan gjøre er å leve fullt ut! Sette deg mål og tørre å drømme!
For noen år siden så trodde jeg at livet mitt var så bra det kunne bli. Jeg var blitt voksen og nå var det vel bare å holde det gående, jevnt og trutt uten de store opp eller nedturene.
Et liv som følger KPI indeksen. Konsumprisindeksen. Den som viser hvor stor inflasjon det er i samfunnet. Den ligger på rundt 1-2% årlig. Ikke veldig spennende. Tenk deg et liv basert på denne da. Kjedelig ikke sant?
Likevel var det egentlig det som var planen. Være fornøyd med den lønna jeg hadde, bare justert etter KPI og sparing iht. de få investeringene jeg hadde.
Jeg hadde nådd de målene jeg satte meg da jeg var yngre, jeg hadde gjort det ganske godt i yrkeslivet, jeg hadde mange gode venner og en super familie. Alt var egentlig helt topp. Men det var to problem.
Jeg hadde sluttet å drømme.
Jeg hadde sluttet å sette meg nye mål.
Det gjør noe med deg. Det andre problemet var at jeg levde over evne og var midt i hamsterhjulet, men det er en annen historie.
Jeg hadde glemt hvorfor jeg hadde kommet dit jeg var kommet.
Ingen hadde noen gang gitt meg noe, alt har jeg skapt selv eller sammen med andre. Men jeg startet på bar bakke, med en god dose oppdragelse fra en mor og far som hadde lært meg at ingenting kommer lett, du må jobbe hardt for det.
Mamma visste det ikke helt selv, men sjelden har noe motivert meg mer enn når jeg som liten unge drømte om en 911 og hun ga meg beskjed om at Porsche, det kunne jeg bare glemme, det var ikke for "sånne som oss det". Jeg glemmer det aldri og der og da bestemte jeg meg for at jeg skulle tjene så mye at jeg selv skulle bestemme om jeg kunne kjøre Porsche eller ikke. Jeg vet ikke om jeg var 11 eller 13 år eller deromkring. Takk Morsan. Jeg hadde 911 før jeg ble 30 år. Drømmer kan være ganske kraftfulle. At jeg solgte den igjen etter ca. 1 år er en annen historie og en annen lærdom som sitter i.
En god fotballvenn av meg fra Kolstad (Frank Bo Lidahl) sa det ganske godt for noen år siden. Det ligger mye god motivasjon i å være «Blakk og forbainna».
Jeg vokste opp ganske blakk og forbainna (forbannet) og bestemte meg tidlig for å få til noe.
Satte meg mål, nådde dem.
Satte meg nye mål og nådde dem.
Hvorfor sluttet jeg med det?
Det fungerte jo.
Jeg vet egentlig hvorfor jeg sluttet også.
I tillegg til å bli litt mett og fornøyd, hadde jeg funnet ut at i min jakt på å nå drømmene og målene mine så hadde jeg glemt å nyte livet på vei mot målene mine.
Å leve i nuet tror jeg det heter. Jeg mistet noe på veien. Jeg skjønte ikke at det er veien mot målene som er selve livet. Målene og drømmene har sin funksjon, men det viktigste er å nyte prosessen og veien mot dem.
Det er jeg blitt flink til nå.
Å leve i nuet altså.
Det er viktig, men det betyr ikke at man må slutte å drømme. Snarere tvert imot. Dette er det mange som misforstår med oss nå. Eva og jeg har satt oss nye store mål, vi har drømmer som ville skremt vannet av mange - noen ganger skremmer de meg også. Det er bra, for da er de store nok.
Mange tror dette betyr at vi ikke er fornøyd og takknemlig overfor det vi har idag. Det kunne ikke vært lenger fra sannheten.
Vi er særdeles fornøyd med det vi har idag. Vi er takknemlige for at ungene våre er snille og friske og at vi selv også stort sett er begge deler.
Men det betyr ikke at det er feil å sette seg nye mål og streve etter å nå nye nivå i i livet.
Det er jo dette selve livet handler om. Å utnytte det til det fulle. Sørge for at man ikke sitter og angrer for alt man ikke har gjort når man ligger på dødsleiet. Jeg tror ingen noensinne har sagt at de angrer på at de prøvde på for mye, at de sørget for å utsette seg for stadig nye utfordringer og ny lærdom, at de drømte for mye.
Tror du?
Jeg tror vi har et liv, en sjanse, og at det handler om å utnytte den beste mulig!
En annen viktig erkjennelse jeg har kommet til er at problemer ikke slutter å dukke opp, selv om man utvikler seg og ting egentlig går ganske bra.
Problemer går aldri over. De endrer bare form.
Når du mester et nivå så kommer du til neste nivå og får nye utfordringer der.
Litt som et videospill egentlig, selv om jeg har svært begrenset erfaring med det.
Tidligere ble jeg sur når det dukket opp problemer på min vei. Jeg jobbet intenst for å til enhver tid være ajour med alt. Det skulle ikke være noen ting på to-do listen min. Alt skulle være gjort. Og hver gang det dukket opp et problem eller en uforutsett utfordring tok jeg det som et personlig nederlag. Det er jo meningsløst å basere vurderingen på ting du ikke har kontroll på selv, men jeg gjorde nå det. Nå vet jeg at problemer er en viktig del av livet og at det ikke er til å unngå.
De endrer bare form og farge.
Når du utvikler deg blir faktisk problemene større også, fordi du opererer på et høyere nivå hvor risikoen er større.
Problemene må bare løses og så vil du komme til neste nivå.
Det viktigste er å lære av problemene og de feilene man gjør underveis og ikke gå å vente på at det skal slutte å dukke opp problemer.
Livet er fullt av kontraster og slik var 2020 også.
GEC Holding, hvor jeg jobber, opplevde at alle prosesser med investeringene i Vestfold og Danmark stoppet opp pga. korona. Samtidig gikk investeringene i vårt nye selskap MySpot Living i Trondheim, helt etter planen. Upåvirket av korona. Faktisk ga det oss muligheten til å kjøpe midt under korona når ingen andre ville kjøpe, så for oss var det faktisk en mulighet. Det handler om å benytte muligheter. Det handler om hvordan du reagerer på det som skjer.
Dette viser kontrastene i livet.
2020 var også året hvor 2 familier på vår alder som vi kjenner mistet sin henholdsvis kone/mor og mann/far. 2 familier som mistet en av sine kjære pga. sykdom og plutselig død. Sånt setter spor. Jeg prøver ikke å late som jeg kan forstå hvordan de har det. Det må være helt forferdelig.
Men slike hendelser som viser kontrastene i livet gjør meg bare ennå sikrere på at jeg må leve mitt liv, slik jeg selv vil. Uten å bry meg om hva utenforstående mener om dette. Jeg er ikke A4, har aldri vært det, selv om jeg levde som om jeg var det i mange år.
Den tiden er over. Nå er det full gass.
Vi har nye mål som skal nås og nye drømmer som trigger oss i fremtiden.
Men viktigst av alt - vi har justert livet vårt slik at vi lever hver dag som vi selv ønsker det.
Og er takknemlig for hver dag som går.
Har du en drøm? Tør å drøm den.
Har du et mål? Tør å gå for det.
Og husk at det hjelper ikke med verken drømmer eller mål hvis du ikke har tenkt å gjøre noe annerledes enn du gjorde før.
Livet er en evig endringsprosess!
Du må gjøre endringer hvis du skal få til noe ekstra. Og det vil gjøre litt vondt underveis.
Ingen liker å endre på vaner.
Endringer gjør litt vondt.
Men samtidig så smaker det så utrolig mye bedre etterpå.
Vi har definitivt begynt å drømme igjen!
Vi har satt oss mål for 2021 og for fremtiden!
Jeg skulle gjerne sagt at alle målene er ikke materialistiske, men det er de dessverre ikke...
Dette er en Porsche 911 - Singer. En helt ny bil, bygd for å se ut som en 1973 modell, men med alle tekniske detaljer som en moderne bil. Den koster ca. 5 mill. så dette er en av de drømmene i fremtiden som ikke gjelder 2021.
Men de fleste målene våre handler om hva som skal til for at vi kan leve livet vårt som vi vil og det handler ikke om ting som kan kjøpes. Takk til alle dere som har vært en del av 2020! 😃
Vi gleder oss til 2021 😃💪
Godt nyttår! 💥 Har du lest boken min? Siden leser bloggen min så får du en egen promokode som gir deg kr. 50,- i rabatt på boken min. Bruk koden "blogg"
Boken kjøper du her - www.palrestad.no/utleieguiden